Uluru er et av disse stedsnavnene som får meg til å drømme. Noen drømmer er relevante, andre aner jeg ikke hvor kommer fra. Kanskje et eventyr på sengekanten, en bibelfortelling fra barneskolen, en bok – eller et Donaldblad.
Kanskje bare fordi navnet er litt rart. Uvant. Mystisk.
Det er tidlig lørdags morgen da vi nærmer oss Kaikoura på østkysten av sørøya. Fortsatt i adrenalinrus etter å ha stirret frykten i hvitøyet i Queenstown. Og i vanlig rus etter et litt for fuktig farvel til byen.
Tenk deg at du drømmer om å reise hele livet.
Leve av den store lidenskapen din, dele den med verden. Du vil inspirere, informere, spre litt av magien og opplevelsene.
Du finner en måte å formidle det på. Blogge, fotografere, skrive bøker eller artikler.
Den drømmen jager du.
Kuala Lumpur, en av Sørøst – Asias mest moderne byer. Storbyen hvor handel og næringsliv blomstrer og sølvskimrende kjøpesentre skinner om kapp med ruvende skyskrapere. Av alle steder var det her vi støtte på et fryktet problem blant reisende – mangelen på tilgang til egne penger.
Jeg blir aldri lei av å reise til Roma. Men hva er det egentlig som gjør denne byen så spesiell?
Enkelte byer kryper under huden på deg, og blir der for alltid. Som regel er det ikke attraksjonene som gjør det, eller de lune sandstrendene. Heller ikke de litt for søte paraplydrinkene, mikset av den barske bartenderen i poolbaren på det altfor luksuriøse hotellet.
«Oppdag Cuba før det er for sent!»
”Go before it’s to late!”
”Reis til Venezia før byen synker!”
”Great Barrier Reef sparkes i stykker av uerfarne dykkere, fort deg før det stenges!”
Ordene blinker overtalende mot meg, og jeg blir litt urolig. Det kribler i reisefoten. Når er det for sent å oppdage Cuba? Når turistene kommer? Det ironiske er at disse ivrige oppfordringene kommer fra de som arrangerer gruppereiser – og dermed bidrar til nettopp det de advarer mot. For hva skjer egentlig når turistene kommer?
Milano er ingen vakker by. Eller vennlig. Italias moderne og industrielle metropol, hvor været er surt og innbyggerne surere. Gode togforbindelser til resten av Italia er etter manges mening den beste grunnen til å reise hit. Tiggere ved togstasjonen, lugubre selgere i bakgatene. Shopping for de snobbete og kvalmende rike. Ta Galleria Vittorio Emanuele II for eksempel, et av verdens eldste shoppingsentre.
Hun skotter over de tykke brilleglassene og tilter hodet fremover. Grå lokker faller silkemykt over rynkene hennes mens en krokete pekefinger danser viltert gjennom brosjyren.
«You have to do it darling, I promise you won’t regret it»
Damen som driver herberget peker på Uluru, den enorme steinen midt i Australias kokende hjerte. Aboriginernes mystiske og hellige sentrum. Den er begynnelsen og slutten, sannheten og livskraften, opprinnelsen til de myteomspunne drømmene. Jeg vil fly, hun insisterer på buss. Hun får en tre dagers roadtrip gjennom outbacken til å høres ut som en god idé. Den damen var en god selger.
Arabere, romere og tapre krigere. En gruppe riddere og en forlist apostel. Maltas 12 000 år gamle historie er fengslende. Men bak Mdinas murer hersker stillheten.
Bangkok – Sør-Øst Asias energiske knutepunkt. Mitt første møte med Asia. Det var kjærlighet ved første blikk.
Get every new post delivered to your Inbox
Join other followers
Twitter
MittFlorida
RSS
LinkedIn